Her er prekenen som ble holdt i Snarøya kirke søndag 14. Juni. Det er en preken om dåpens betydning, der også hele situasjonen omkring drapet på George Floyd trekkes inn.
Bibeltekstene finner dere her: https://www.bibel.no/Nettbibelen/Kirkearets-tekster
God søndag. God bless!
Preken 14. juni 2020
I dag har jeg lyst til å snakke om dåp. Hva er dåp?
Vi hadde en fin samtale på onsdag, NN, men etterpå satt jeg med en følelse av at jeg hadde knota veldig; Jeg følte at jeg ikke hadde klart å få fram hva dåp er for noe. Selv etter å ha vært prest i 14 år klarer jeg liksom ikke få taket på dåpen.
Men sånn vil det alltid være. For sakramentene dåp og nattverd er mysterier. De er Guds språk til oss mennesker. Språk som overgår vår menneskelige fatteevne. I koronatiden har jeg blitt ganske god i 8. klasse-matte som hjemmelærer for datteren min på 13 år. Liknelser med én ukjent går som en lek. Men dåpens liknelse får jeg ikke til å gå opp. Det blir ikke to streker under svaret. Dåpen forblir en gåte, et mysterium.
Men som i alle mysterier finnes det noen spor. Gud har etterlatt noen sentrale clues som kan hjelpe oss på vei mot en dypere forståelse av hva dåp er. Og disse cluene finner vi i Bibelen, blant annet i dagens tekster.
Det første cluet finner vi i de vakre ordene vi hørte fra Paulus’ brev til Titus der det står:
Men det ble åpenbart
hvor god vår Gud og frelser er,
og at han elsker menneskene:
Dåpen handler om kjærlighet. Dåpen er Guds kjærlighetserklæring til det enkelte mennesket. I dåpen får vi vite at vi er Guds barn og at Gud elsker oss. Ikke fordi vi er perfekte eller gjør alt riktig. Gud elsker oss akkurat slik vi er. Dåpen er ren nåde og ubetinget kjærlighet. Det er en gave vi trenger i en verden som ofte er så hard og nådeløs i sine prestasjonskrav. I dag er det du som har fått denne kjærlighetserklæringen, NN. Ta den med deg som niste på veien.
Det andre cluet finner vi i teksten om Sivsjøunderet. Der handler det ikke om noe dåpsfat, det er selve Rødehavet som blir delt i to slik at israelittene kan flykte fra egypterne. Som det står:
Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet.
Sivsjøunderet er en fortelling om frelse, om israelittene som blir berget fra sine slaveeiere. På samme måte handler dåpen om frelse. Dåpen er ikke bare noe som skjer noen få minutter i en kirke. Det tegnes en himmel over livene våre når vi blir døpt. En himmel som går like inn i det evige livet.
Det tredje sporet jeg vil trekke fram er det som handler om gjenfødelse og nytt liv. I dåpsliturgien sies det slik:
Den allmektige Gud har i dåpen gitt deg sin hellige Ånd, født deg på ny og tatt deg inn i sin troende menighet.
Født på ny…Kanskje er dette det vanskeligste å forstå. Jeg vet ikke om jeg helt skjønner det, men kanskje handler det om at vi blir nye mennesker i møte med Jesus. La meg prøve å forklare: Vi mennesker er relasjonelle. Våre nære relasjoner er med å prege hvem vi er som mennesker i stor grad. Dåpen er fortellingen om en ny relasjon, en relasjon mellom den som blir døpt og Jesus. Som kristne skal vi følge Jesus, og når vi gjør det blir vi preget av ham. Vi blir forandret. Hvordan gjør denne relasjonen oss nye? Tegnene er alltid de samme. Der kjærlighet og barmhjertighet er, der er også Gud.
Det blir store ord dette, men la meg ta det hele ned og gi dere et konkret eksempel på hva jeg mener. For noen dager siden så jeg en video på Twitter, et CNN intervju med professor Cornell West fra Harvard Divinity school, en skole for teologi og religiøse studier. Cornell West er afroamerikaner og han ble spurt av intervjueren hva han følte da han kom ut fra begravelsen til George Floyd og folk ropte We will breathe. Jeg regner med at dere alle har hørt om afroamerikaneren George Floyd som ble drept av en hvit politimann i Minneapolis for noen uker siden. Og Cornell West, svarer med en fantastisk tale med en sånn klassisk afroamerikansk pastor-stemme, der han først forteller om hvordan den afroamerikanske befolkningen i USA har blitt undertrykket, utbyttet, hatet og drept i 400 år. Først som slaver, deretter under Jim Crow-lovene, som var USAs apartheidlover, og så i dag med all den rasismen som fremdeles florerer. Den som viste sitt grusomme ansikt da George Floyd ble drept av en politimann helt uten grunn. Og Cornell sier at - vi kunne ha svart med hat, vi kunne ha svart med hevn. Vi kunne laget en svart versjon av Ku Klux klan, og det ville blitt borgerkrig i USA i år etter år. Men i denne begravelsen hørte han ikke et eneste ord om hat, ikke et eneste ord om hevn. Det var bare snakk om kjærlighet og rettferdighet. Og han fortsetter med å si at dette i det store og hele har vært den svarte befolkningens svar i alle disse 400 årene: Kjærlighet og rettferdighet. Trump prøver å presse oss til en rasekrig, sier han. Men det vil vi ikke være med på. Og så avslutter han med å si: Because we got a love that the world can’t take away. Vi har en kjærlighet som verden ikke kan ta bort.
Da jeg hørte denne talen kjente jeg: Slik snakker en mann som tror på Gud og vet at Gud er kjærlighet. Slik snakker en mann som har fortellingen om Sivsjøunderet under huden og som forstår israelittenes frykt for de egyptiske slaveeierne bedre enn oss, men som også kjenner frelsen i Gud. Slik snakker en mann som har latt seg forandre av relasjonen til Jesus, slik at hat blir besvart med kjærlighet. Slik snakker en mann som har fått oppleve ham døperen Johannes snakker om i dagens evangelietekst – en mann som er sterkere enn ham og som skal døpe med ånd og ild. For i denne talen kunne jeg kjenne igjen dåpens gaver.
Ære være Faderen og Sønne og Den Hellige ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.