Snarøya kirke er en arbeidskirke innviet i 1968, arkitekter Harald Hille og Odd-Kjell Østbye. Den har 250 sitteplasser.
Da kirken ble bygd, var Fornebu hovedflyplass for Oslo, og kirken ble derfor bygd lavt i terrenget i betong og glass for å unngå konflikt med flytrafikken. Den har derfor et lavt, frittstående klokketårn.
Snarøya kirke representerer i grunnen betongbrutalismen fra dens glansdager. Samtidig er den kledd inn i en vegetasjon som nærmest gjør den organisk.
Selve kirkerommet har rektangulær hovedform (langkirke), men de utvendige og innvendige flatene er for en stor del krumme — med unntak av nordvestsiden med inngangsdørene. Både utvendig og innvendig skapes mye av flatevirkningen av avtrykk fra forskalingsplankene. Likevel er dette en form for betongarkitektur som vil vinne gehør selv hos mange betongskeptikere. Kirken er da også blitt tildelt arkitekturprisen Betongtavlen i 1985.
Les mer om Snarøya kirke og dess tilblivelse i masteroppgaven Snarøya kirke : å forme en kirke, av Anne Helle Skifjeld.